Elektronikkens utvikling skyter fart med halvledere og transistoren på 1950-tallet, og i dag finnes det elektronikk i nær sagt alt som det går strøm i. Stadig flere felter tar i bruk elektronikk for styring og overvåking av prosesser. Verden automatiseres, og som fagskoleingeniør kan du ta del i den spennende utviklingen.

Har du fagskoleutdanning fra tidligere innen elektrofagene eller KEM, kan du nå ta fordypningsfagene i Bygningsautomatisering. Her bygger du direkte på de grunnlagsfagene du allerede har.

Elkraftfaget omfatter hele energikjeden, fra produksjon og fordeling til forbruk og er et fagområde i rask utvikling. Alternativ energi og automatisering er noen stikkord her. Det er stort behov for fagskoleingeniører innen elkraft. Her får du også teorien som kreves for autorisasjon som elektroinstallatør og ekominstallatør.

Elektroentreprenørene opplever at altfor mange dyktige elektrikere forsvinner til andre jobber. Mangel på kompetanse gjør også at installasjonsoppgaver flyttes til andre faggrupper. Dette studiet skal bidra til en påkrevet oppdatering av elektrikere og på den måten beholde flere flinke fagfolk i bransjen.

Studieplanen er utviklet i samarbeid med Lede, som på vegne av bransjen ønsket en videreutdanning for energimontører. Utdanningen gir energimontører oppdatert kompetanse til å møte fremtidige utfordringer i bransjen. Grønt skifte, faglig ledelse, digitalisering, Emc, Ekom, kommunikasjon og dokumentasjon er nøkkelord for denne utdanningen. Studiet er tilrettelagt som et nettstudium, slik at studentene kan være i jobb under studietiden.

Varme, ventilasjon, elektrisitet, lys, AV-systemer, solskjerming, skallsikring, brannvarsling og adgangskontroll – alle tekniske anlegg i en bygning kan automatiseres og blir det også i stadig større grad. Dette er et eget fagfelt innen automatisering, med stor vekst og stort behov for fagfolk.

Alt som kan automatiseres, kommer til å bli det. Prosesser i industrien og automasjon i bygninger er selvsagte i en slik utvikling, men også mange andre fagområder kommer til å bli berørt. Automasjonssystemer blir mer og mer aktuelt i moderne industri, og behovet for fagpersoner er økende.

Velferdsteknologi
har vokst frem som svar på utfordringene samfunnet møter i forhold til helse,
omsorg og velferd. Flere mennesker, både unge og gamle, vil nå og i fremtiden
trenge teknologisk hjelp til å leve aktivt og selvstendig. Velferdsteknologi er
et tverrfaglig nettstudium for helsepersonell, teknikere og byggdriftere.

Alvorlig og uhelbredelig syke og døende pasienter har ofte komplekse symptombilder som
endrer seg hyppig og raskt. Pasientene kan oppleve akutte tilstander og
komplikasjoner som en del av forløpet. Høyere yrkesfaglig utdanning i
palliasjon gir kunnskap om hvordan helsepersonell og ulike faginstanser kan
bistå alvorlige og uhelbredelige syke og døende pasienter og deres pårørende.
Gjennom utdanningen utvikler studentene både sin personlige og faglige
kompetanse. Studentene lærer å identifisere behov for og å ivareta palliativ
omsorg til pasienter i og utenfor institusjon.

Systematisk behandling av sår krever kompetanse hos fagutøveren og en god organisering av virksomheten og tverrfaglig samarbeid. Helsefagarbeidere i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten har behov for økt kompetanse om sår, sårheling, sårbehandling og forebygging av sår og om hvordan helsefagarbeidere kan bidra med observasjon, kartlegging og vurdering av kroniske og kirurgiske sår. Kompetanse som optimaliserer sårheling og forebygging av sår sparer pasienten for smerter og alvorlige helsekomplikasjoner og samfunnet for store økonomiske kostnader.

Høyere yrkesfaglig utdanning i habilitering og atferdsstøtte er en modulbasert fagskoleutdanning for tjenesteytere i tjenester til personer med utviklingshemming. Utdanningen skal bidra til å sikre at det tilbys gode, trygge og forsvarlige tjenester slik at personer med utviklingshemming kan leve gode, likeverdige og selvstendige liv.

Krav til kvalitet og pasientsikkerhet krever kompetanse. Somatisk vurderingskompetanse gir kompetanse i klinisk sykepleie til voksne og eldre med somatiske sykdommer og/eller skader. Systematisk observasjon, kartlegging, vurdering, dokumentasjon og profesjonell kommunikasjon vektlegges, samt ferdighetstrening i praktiske prosedyrer.

Høyere yrkesfaglig utdanning i observasjons- og
vurderingskompetanse har som mål å utdanne yrkesutøvere som har kompetanse til
å oppdage tidlig forverring av somatisk tilstand ved å observere, kartlegge og
undersøke pasientene. Studenten skal etter endt utdanning ha observasjons- og
vurderingskompetanse når det gjelder utvalgte somatiske sykdommer, skader,
psykiske sykdommer og ruslidelser.

Psykisk helse og
rusproblematikk er blant de største helseutfordringene i Norge i dag. Samfunnet
trenger fagarbeidere med spisskompetanse i psykisk helsearbeid og rusarbeid. Høyere
yrkesfaglig utdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid har et klart
brukerperspektiv, der fagkunnskap og bevissthet om etikk og lovverk ligger til
grunn for utvikling av relasjonskompetanse. Studentene skal gjennom utdanningen
utvikle sin personlige og faglige kompetanse til å kunne planlegge og utføre
helsefremmende, forebyggende og behandlende miljøarbeid i møte med mennesker med
psykiske og/eller rusrelaterte lidelser.

Fagskolen Vestfold og Telemark har i samarbeid med Fagskolen Aldring og helse tatt initiativ til en desentralisert, fleksibel og modulbasert utdanning innen eldrehelse. Dette er et prosjekt som utvikles i samarbeid med Notodden og Midt-Telemark kommuner i perioden 2023 - 2026.

De ulike modulene tilbys til helsefagarbeidere/hjelpepleiere/omsorgsarbeidere som jobber i den kommunale helse- og omsorgstjenesten eller i spesialisthelsetjenesten i Telemark eller Vestfold fylke. Ansatte fra Midt-Telemark og Notodden som søker vil bli prioritert, da de to kommunene er samarbeidsparter i prosjektet. Studenter som allerede har gjennomført og bestått enkeltmoduler vil også bli prioritert.

Helsefagarbeidere, både i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten har behov for økt kompetanse om stomi og om hvordan man kan bidra med informasjon, veiledning og oppfølging til en person som skal få eller har fått stomi. Slik at stomiopererte i størst mulig grad skal kunne få en god livskvalitet og oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.