Foto: Privat
Stein Klevan: Faglærer Ekomtekniker ved Fagskolen Vestfold og Telemark.
– Ekomfaget har bare vokst og vokst – og fremover blir det stadig brattere, forklarer Stein Klevan, som har snart 40 års erfaring innen Ekom, og er nå prosjektansvarlig for Fagskolen Vestfold og Telemarks nye ekomtekniker utdanning.
– Se rundt deg i samfunnet, legger han til, og lister opp;
– Vi sjekker mobilen 250 ganger om dagen, og bruker den til alt. Vi har selvkjørende biler, kjøleskap og vaskemaskiner har Wifi-tilkobling (trådløs tilkobling). Når man går inn i et bygg, forventer man å kunne koblet til internett, på lik linje med å forvente vann i springen eller strøm i kontakten.
Eksplosiv utvikling
Alt dette er Ekom, og ifølge Klevan – som har sett utviklingen med egne øyne – er fagfeltet nesten ikke til å kjenne igjen.
– Ekomfaget startet i 1987, da det var tillat for vanlige elektroinstallatører å drive teleinstallasjon. Etter hvert forsvant telemonopolet, og så kom internett, PC, mobiltelefonnettet, og bredbåndsnettet – som nå heter ekomnett.
Fra å bare handle om telekommunikasjon, har fagfeltet vokst i bredde og kompleksitet, og handler nå om et enormt mangfold av teknologi.
Ekom har også blitt samfunnskritisk på en helt annen måte enn tidligere, forklarer han.
– Hvis ikke kommunikasjonen fungerer, stopper samfunnet opp. Om noe slår feil kan vi ikke lenger handle, kjøpe bensin, og flere grupper i samfunnet er direkte avhengige av et fungerende Ekomnett.
Klevan påpeker hvordan eldrebølgen fordrer et behov for at folk skal leve godt i hjemmene sine lenger.
– Og for å få til dette er vi avhengige av teknologiske virkemidler i hjemmene – med fjerntilkobling, som muliggjør kommunikasjon og overvåking for å gjøre eldre trygge i sitt eget hjem. Samtidig vil ansvarlige for denne type tjenester kunne utnytte sine ressurser på en bedre og mer effektiv måte.
Gir tilstrekkelig kompetanse
Da stiller spørsmålet seg naturlig; hvem skal planlegge, lage og drifte disse systemene?
Nettopp dette var tanken bak ekomtekniker utdanningen, sier Klevan.
– Vi ønsket å lage en utdanning for de som jobber med dette ute i samfunnet, for å gi de tilstrekkelig kompetanse for å bygge sikrere og bedre systemer, og til å videreutvikle nye produkter og tjenester.
I tillegg har myndighetene satt tydelige krav til autorisasjon for installatører, legger han til.
– Mange som jobber med dette ute i felt tenker det bare er kabler og kontakter, men de mangler gjerne systemforståelsen for sikkerhet og samfunnet generelt.
Modulbasert utdanning
Utdanningen, som er på 30 studiepoeng, er modulbasert, og er rettet mot installatører med fagbrev.
– Vi går gjennom generell infrastruktur, innvendig bygg, fiberoptiske strukturer i samfunnet, mobilteknologi, tråløse løsninger for internett i bygg. Deretter alt ifra lys, kjøling, ventilasjon og overvåking, til alarm, IOT, fjernstyring, sensorer og detektorer.
Selv om studiet er modulbasert, er læringen lagt opp i en rød tråd underveis i løpet – hvor studenten kommer bredere og dypere inn i materien. Det hele avsluttes med en prosjektoppgave hvor man viser det man har lært, beskriver Klevan.
Han er ikke i tvil om at dette er en utdanning for fremtiden, og han tror mange i installatør-bransjen er uvitende om mangfoldet i Ekom, og hvor omfattende slike system er i nybygg i dag.
– Hele 45 prosent av alle teknologiske installasjoner i bygg i dag er Ekom. Det er et gigantisk marked, og det er voksende. Det blir stadig mer aktuelt, og viktigere for fremtiden, slår han fast.
Ønskes velkommen av myndighetene
– Vi i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) som er ansvarlig for elektroniskkommunikasjonsnett og -tjenester er veldig glade for at det tas tak i fra skoleverkets side for å få på plass denne type utdanning. Det at denne utdanningen også er kompetansegivende er noe vi støtter fullt ut.
Dette sier sjefingeniør Svein Roar Jonsmyr i Nkom, om studiet, og legger til «mangfoldet innen ekom og ekomtjenster er så utrolig stort, og en god forståelse for de grunnleggende krav er viktig for å kunne henge med i en rivende utvikling».