Fagskoleutdanning – yrkesrettet, praksisnær og fleksibel
Høyere yrkesfaglig utdanning gir deg relevant kompetanse til arbeidslivet, med studiemuligheter som kan kombineres med jobb.
Yrkesrettet og praksisnært
Fagskoler tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning eller fagskoleutdanning som det ofte kalles. Høyere yrkesfaglig utdanning har lange tradisjoner. Fagskoleutdanning gir en yrkesrettet og praksisnær utdanning som gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. Disse utdanningene er plassert på nivå over videregående opplæring. Fagskolene skal i samarbeid med arbeidslivet utvikle og tilby utdanninger i takt med samfunnets kompetansebehov.
For å bli tatt opp på fagskoleutdanningene kreves det vanligvis fag- eller svennebrev som viser at man har fullført og bestått et yrkesfaglig utdanningsprogram og vært lærling i en bedrift. Enkelte fagskoleutdanninger gir også opptak på bakgrunn av yrkeskompetanse ut fra et 3-årig skoleløp i videregående opplæring, eksempelvis helsesekretær, apotekteknikk og tannhelsesekretær. Alternativt kan man bli vurdert på grunnlag av realkompetanse dersom man er 23 år eller eldre og har relevant arbeidserfaring og kompetanse tilsvarende aktuelle fag- og svennebrev.
Fleksible tilbud
Fagskoledanningene varer vanligvis i et halvt til to år på heltid. Mange utdanninger tilbys også på deltid, slik at det er lettere å kombinere studiene med jobb. Fagskolene gir fleksible tilbud, enten som stedbaserte, nettbaserte eller en kombinasjon av begge. Utdanningene gir studiepoeng som indikerer omfanget av utdanningen. Ettårige utdanninger på 60 studiepoeng gir fagskolegrad, mens toårige utdanninger på 120 studiepoeng gir høyere fagskolegrad. Mange fagskoler tilbyr også kortere videreutdanninger.
Studiepoengene man får ved en fagskole, kan noen ganger gi grunnlag for fritak for enkelte emner hvis man velger å studere ved en annen fagskole, høyskole eller universitet. Det er opp til den enkelte utdanningsinstitusjonen å avgjøre hvor mye fritak man eventuelt kan få for tidligere studier, basert på hvor mye som er likt i utdanningene. Dersom man har oppnådd en høyere fagskolegrad har man også oppnådd generell studiekompetanse, som er opptaksgrunnlaget for flere utdanninger på høyskoler og universitet.
Gratis utdanning
Det finnes i dag 62 fagskoler i Norge. Fagskolene er fylkeskommunale, statlige eller private. Fagskolesektoren har et bredt tilbud av utdanninger blant annet innen helse og velferd, tekniske fag, økonomi og administrasjon, kreative fag og samferdsel. Støtten til gratis fagskoleutdanning kommer hovedsakelig fra offentlige midler. Fagskolene i et fylke kan søke fylkeskommunen om midler til drift av ulike utdanningstilbud. Fylkeskommunene har ansvar for å fordele midlene som er bevilget over statsbudsjettet. Mange fagskoler søker Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) om utviklingsmidler til ulike prosjekter og enkelte fagskoletilbud har studentbetaling for å drifte utdanningene.
Samarbeid med arbeidslivet
Fagskolene har et tett samarbeid med arbeidslivet for å utvikle nye studier. Dette sikrer at utdanningene er relevante og tilpasset behovene i ulike bransjer.
Fagskolene samarbeider også tett med arbeidslivet gjennom fagråd. Disse rådene bidrar til å utvikle nye og videreutvikle eksisterende utdanninger. Fagrådene består vanligvis av representanter fra arbeidslivet, studenter, fagansvarlige og faglærere. Regelmessige møter i fagråd sikrer kvalitet i utdanningene og arbeidslivsrelevans gjennom tett dialog med offentlig sektor, næringsliv, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, bedrifter og virksomheter.
Høyere yrkesfaglig utdanning, med yrkesrelevante og aktuelle utdanninger, skal gi arbeidstakere oppdatert og ny kompetanse. Fleksible muligheter der studentene kan kombinere utdanning med jobb, bidrar til at de kan knytte ny kunnskap direkte opp mot egen yrkespraksis. Fagskolenes praksisnære og erfaringsbaserte læringsarbeid, samt tett oppfølging, gir studentene gode muligheter for å fullføre utdanning. Dette ivaretar samfunnets krav til kompetanse og den enkeltes behov for livslang læring.
